Verdens høyeste mann er svensk
Kristian Matsson, bedre kjent som The Tallest Man on Earth, dro stinn brakke på Parkteatret – og det er ikke uten grunn.
Når jeg kommer spaserende oppover Olaf Ryes plass er det en uvanlig stor kø som møter meg. Det er ingen tvil om at The Tallest Man on Earth er blitt en smule populær. En horve av hans festglade landsmenn var blant annet på plass, og oppførte seg stort sett overraskende pent.
Man blir fort sliten i beina når man er den høyeste mannen på jorda.
Helt siden mitt første ståpelspregede møte med Matssons debutplate Shallow Graves i 2008 har han vært blant mine absolutte favoritter, og ikke minst blant artistene jeg har lengtet mest etter å se live. Jeg tror faktisk jeg vil legge det så høyt som at det betyr like mye for meg som å kunne sett f.eks. en gjenforeningskonsert fra Neutral Milk Hotel eller The Unicorns. I sommer en gang så jeg at det var lagt ut billetter og hoppet på og bestilte med en gang. Her tar man ingen sjanser. Men nok om det.
Som oppvarming spiller en frøken med artistnavnet Idiot Wind. Rolig musikk. Piano og en nydelig kvinnelig vokal. Litt sammenlignbart med de roligste låtene til Tallest Man. Det må sies at uansett hvor fint det er klarer jeg ikke helt fokusere på annet enn at The Tallest Man on Earth skal spille når hun er ferdig. Forventningene er i taket.
Når Matsson kommer på er det ingen tvil om at han svarer til forventningene – og vel så det. Gåsehud er det ingen mangel på, og han har stålkontroll gjennom et solid sett som begynner med låter som “I Won’t Be Found”, “Love is All” (video nederst i artikkelen), fantastiske “King of Spain” og tittellåta fra den nyeste fullengderen “The Wild Hunt”. Alt i alt er det en god miks mellom gammelt og nytt materiale.
Man kommer ikke helt fra å nevne Bob Dylan når man skal beskrive musikken til The Tallest Man on Earth, men i motsetning til mange andre så tåler han den sammenligningen. Jeg står faktisk ved at Tallest Man er bedre – du får si hva du vil. Det er i hvert fall få som klarer seg så bra som denne mannen med kun en gitar og stemmebåndet sitt, og det er få konserter jeg går på hvor trommesettet uteblir, men her er det altså bare et piano på den ene siden av scenen og noen gitarer på den andre – for mer trenger han ikke. Den heftige gitarspillingen og stemmen til denne mannen er mer enn nok til å fylle lokalet med godlyd og spre gåsehud fra ende til annen.
Han er kanskje ikke like stødig når han går over på pianoet, men når han etter å ha bommet på noen akkorder utbryter: “Jävligt svår gitarr att spela på”, kan man ikke annet enn smile. Dette er en mann med tonnevis av sjarm, og han vet å underholde også mellom låtene. Når han skal introdusere “The Gardener” sier han at ”den här låten handlar om att ta livet av sig själv” med et lite galgenhumoristisk smil, for så å moderere seg: ”Eller nej, för at gjöra det enklare, den handlar om blommor.” Og når han senere blir spurt om tatoveringen han har på armen forklarer han at det er hesten hans hjemme i Dalarna, som han savner når han er ute på turné, og at tatoveringen er ment å døyve det savnet. Han er en svær entertainer med en enormt kraftig stemme og en gudelignende håndtering av gitaren sin, men også en skjør liten gutt som lengter hjem til hesten sin.
Matsson og Bergman sang en av de fineste duettene jeg har hørt.
Settet avslutter han med “Thrown Right At Me”, det rolige avslutningssporet fra Sometimes the Blues Is Just a Passing Bird, og litt ute i låta kommer oppvarmingsartist, og ikke minst forloveden hans, Amanda Bergman aka Idiot Wind ut på scena til jubel og klapping. To fantastiske stemmer smelter sammen i noe jeg tror det må være den fineste duetten jeg har vært vitne til.
Et par nydelige ekstranummer senere spaserer samtlige fans ut av lokalet med svære smil om munnen. Det er nok flere enn meg som syns at dette var årets konsert. Og joda, jeg er nok høyere enn han i virkeligheten, men med den gitaren og den stemmen så rager The Tallest Man on Earth likevel høyt over oss alle.
Kommer du en tur neste år også, Kristian?
Til slutt en videosnutt fra konserten (beklager ustø filming):
Fantastisk beskrivelse av konserten og han som person. Meget bra skrevet.