Holy Fuck fikk Garage til å koke
Denne uka er konsert-Oslo atter en gang fullstappet med internasjonale godsaker! Mens svenske Håkan Hellstrøm sto på scenen på Rockefeller i går kveld, og amerikanske Beach House befant seg samme sted et døgn tidligere, var det for min del tirsdag som var den aller største dagen. Garage bydde denne kvelden på kanadisk dobbeltpakke, der lo-fi neo-elektro-gutta i Holy Fuck ba opp til dans etter solid oppvarming av alternativ-rapperen Buck 65.
Garages relativt intime gulvflate fylte seg sakte men sikkert opp mens Buck 65 serverte oss sjarmerende og smånerdete rappelinjer om alt fra zombier til epostskrivning, lagt oppå fengende og originale samples av alt fra Fever Ray til Yann Tiersens Amelié-soundtrack. Da Holy Fuck etterhvert gikk på scenen, var lokalet mer eller mindre fullstappet, og allerede etter første tone kokte det i dansegulvet på de forreste radene.
Holy Fuck sørget for at hele Garage ble gode og svette denne tirsdagskvelden. Foto: Eskil O. Vestre
Mens årets skive Latin er svært elektronisk i sitt lydbilde, var det et temmelig organisk sett Oslo-publikummet ble servert, der vi tydelig kunne både se og høre Holy Fucks grunnfilosofi: elektronisk musikk fullstendig uten laptoper og ferdigprogrammerte elementer, som forlater seg helt på casioer, gitarer og live-trommer. Jeg har alltid sett på Holy Fuck som en elektronisk og dansbar utgave av instrumental post-rock, og slik føltes det også denne kvelden: like hypnotiserende gitarriff, like medrivende progresjon, samme totale fravær av (forståelige) vokaler, men samtidig like høy BPM og dansbarhet som på en klubb midt i nattens hete.
Og danset og ravet ble det uten stopp, gjennom et solid sett i konstant høyt tempo, som hentet mest fra den nye skiva, men iblant dykket inn i arkivet for å hente godlåter fra de to tidligere albumene – til lykkelige “holy fuck!!”-utbrudd fra vittige gamlefans. Holy Fuck er kjent for å være høylydte, og det vekket virkelig respekt å se de fire medlemmene på hvert sitt organiske instrument sprenge vesle Garage med sin fullstendig massive lyd. Lokalet gjorde også sitt for å øke opplevelsen: At bandet sto på bakkenivå med publikum, og at fansen til tider nærmest danset inn i gutta mens de iherdig produserte sin store vegg av støy, gjorde at konserten føltes meget intim og intens. Garage kommer uten tvil til å bli savnet av Oslos konsertgjengere når dørene stenges om en måneds tid!
Etter en særdeles kort tur backstage kom de fire blide kanadierne straks tilbake på scenen, og fremførte en encore med realt trøkk i for et stadig like entusiastisk publikum. Responsen var mildt sagt god da de endelig bød på fan-favoritten “Lovely Allen”. Den oppløftende og euforifremkallende perlen fra LP (2007) har etter min mening alltid hørtes ut som filmmusikk fra en svært klimatisk happy ending-scene, og hvis jeg skal dømme etter smilene på publikummerne som vandret ut i Grensen-natta etterpå, var det nettopp en slik lykkerus Holy Fuck forlot dem i med denne avslutningen.