Hjem » Arkiv » Artikler » Rip-off – fett eller ufett?

Rip-off – fett eller ufett?

Alle har vel opplevd det. Du hører en låt og tenker: Denne har jeg hørt før! Men, det er da ikke de som har denne?
Rip-off, kalles det. Stjeling er et annet ord. Et band rapper altså et refreng, riff, melodi eller tekstlinje fra et annet band og gjør det til “sitt eget”.

Her har du noen av de mest kjente tyveriene:

Monster Magnet – “Crop Circle” vs. Kvelertak – “Mjød”

Refrenget på førstesporet “Crop Circle” fra ’99-utgivelsen Powertrip er klin likt refrenget i årets store norske navn Kvelertaks kommersielle hit “Mjød”. Nytt og originalt, sier du? Hmm.
(refrenget kommer rundt 1:00)

Butthole Surfers – “Goofy’s Concern” vs. Turboneger – “Death From Above”

At noen velger å etterligne Butthole Surfers’ legendariske “Goofy’s Concern” fra plata Independent Worm Saloon, er meget gledelig og fullt forståelig. At dette bandet er Turboneger, gjør det enda bedre.
Turbonegers tekst er heller ikke noe å skamme seg over:

I don’t wanna work for the FBI
I don’t wanna know where the bodies lie
I don’t give a fuck if your life has died
It’s just karma, bad karma

Faith No More – “From Out of Nowhere” vs. Queens of the Stone Age – “Regular John”

Alle har vel hørt QUOTSAs “Regular John”. Mange har vel også tenkt: Fy føken, hvor har jeg hørt denne låta før?
Riktig svar er veteranene Faith No Mores “From Out of Nowhere” fra tredjeskiva The Real Thing utgitt i 1989. Om ikke prikk lik, så i alle fall med store likheter.

Hva synes du om fenomenet rip-off? Og har du flere eksempler? Kommenter under, da vel.

- Peter Nikolai Daatland Hekne, 06/01/2011


7 kommentarer på “Rip-off – fett eller ufett?”

    John Doe   for 1 år siden

    Historien har utallige eksempler på kunstnere som har lånt elementer av hverandres verker og gjort det til sitt eget. Musikken her er intet unntak. Så lenge man lar seg inspirere av et riff og ikke kopierer hele sangen (altså cover, uten å gi cred til orginalbandet). Hvis et band skulle f.eks. kopiere Deep Purples famøse “smoke on the water”-intro, ville det vært på grensa til idioti da denne er såppas sterkt knytta til Deep Purple. Jeg mener rip-off er helt greit så lenge det ikke er rip-off av bands “varemerker”.

    Knut   for 1 år siden

    Coldplay’s “Talk” og Kraftwek’s “Computer Love”…

    Peter Nikolai Daatland Hekne   for 1 år siden

    Enig med John Doe!
    Og gir et eksempel på pur coverjævelskap her:
    http://www.youtube.com/watch?v=ThaHfqpyQhI

    Ellers anbefaler jeg http://www.wingmusic.co.nz/ for kjente slagere med en asiatisk tvist!

    Peter Nikolai Daatland Hekne   for 1 år siden

    Visst føken, Knut!
    Stilig.

    Eskil Vestre   for 1 år siden

    I “Talk” sitt tilfelle dreier det seg ikke om rip-off, men helt lovlig sampling. :) Chris Martin ba Kraftwerk pent om lov først: http://www.contactmusic.com/new/xmlfeed.nsf/story/martin-sent-kraftwerk-begging-letter

    Ida   for 1 år siden

    Det verste Coldplay har gjort når det gjelder plagiat må vel være “Viva la Vida”, som åpenbart er nasket fra Joe Satrianis “If I Could Fly”. Check it:

    http://www.youtube.com/watch?v=-tWjja5HIWU

    Eskil Vestre   for 1 år siden

    I det tilfelle hadde Coldplay, i motsetning til i Kraftwerk-saken, ikke spurt artisten pent om lov, nei. Joe ble ikke så glad: http://www.musicradar.com/news/guitars/coldplay-and-joe-satriani-settle-lawsuit-220134

Skriv en kommentar

  1. Felt merket med * er obligatoriske.