Hvem hadde trodd at en av årets beste plater kom fra Danmark? Vel, det er kanskje ikke så overraskende hvis man har hørt bandmedlem Brian Batz sitt soloprosjekt Sleep Party People; eller hvis man har hørt på Treefight For Sunlight sin fantastiske solskinnspop; eller hvis man har hørt på Efterklangs minimalistiske pop; eller hvis man har dansa til Winnie Who. Uansett: poenget mitt er at dansk musikk er ikke så ille som jeg har hatt inntrykk av, og når Scarlet Chives sin debut i tillegg blir gitt ut på det alltid like bunnsolide Riot Factory, så har jeg vel egentlig ingen grunn til å være overrasket over hvor bra det er.
For de som har gått glipp av Scarlet Chives, så er de kort forklart et enda et band som spiller drømmepop og shoegaze et sted mellom Björk, Cocteau Twins og My Bloody Valentine, ledet an av vokalist Maria Mortensens kjølige og alveaktige Elizabeth Fraser-vokal. På papiret kan jo dette virke litt uoriginalt, og kanskje det er det, men hvem bryr seg? Personlig synes jeg originalitet er oppskrytt. Utførelsen er mye viktigere, og her er den upåklagelig. Når låtmaterialet i tillegg er veldig bra og samspillet er kompakt, tett og dynamisk, så må det jo bli gull.
Noe av det Scarlett Chives er flinkest til er dynamikken i låtene, i soundet og i albumet som helhet. Shoegaze-band blir jæskla fort statiske og litt monotone. Scarlet Chives unngår det på beste måte, og de kan sømløst gå fra skjøre og små melodier med bare vokal og sporadiske klapp til støyete monsterlåter som “Somethings Never Change” uten at helheten forsvinner, eller at det virker påtvunget. De har i tillegg et fantastisk trumfkort i vokalist Maria Mortensen, selv om hun kanskje kan bli litt påtatt snål til tider. Det virker som hun har stålkontroll hele veien, og noen av melodilinjene er magiske – Kate Bush kunne ikke ha gjort det bedre.
Akkurat som med Dråpe, Team Me og Your Headlights Are On, så er det utrolig at dette er debuten. Det låter så sikkert, trygt og gjennomført, helt uten dødpunkter, og med låter og melodier som virkelig setter seg i ryggmargen, så skulle man tro at de ikke hadde gjort noe annet enn å gi ut plater de siste ti årene. Hvis Scarlet Chives lager mer musikk er jeg vel snart i stand til å tilgi Danmark for Volbeat.