For min del hadde The Lionheart Brothers virkelig gått i glemmeboka, og overraskelsen var stor da musikken ikke var poppa som jeg hadde husket, men mørk og dunkel. Her er det ingen store hits som vil plage deg en og annen sommernatt, men dette er ingen uting, og den nye stilen kler bandet veldig bra.
Mye har skjedd siden sist, men etter min mening for det bedre. Plata tar deg med på et musikalsk eventyr på seks spor som fører deg til et ukjent fantasilandskap, og det er bare å lene seg tilbake i godstolen og nyte tonene, og håpe det ikke er noe skummelt som lurer bak neste sving.
Om det finnes et soundtrack til skapelsen tror jeg nok “You Should Never Have Looked” er hva som blir spilt hver gang et nytt liv blir skapt og vakre, men skremmende nymfer synger lette og lokkende toner for den nyfødte.
Når albumet er over, sitter du sulten tilbake og vil ha mer og du vet at du aldri kan høre plata for første gang igjen. Men den er fortsatt bra andre, tredje og fjerde gang og forhåpentligvis flere ganger enn det. Jeg håper virkelig bandet med denne plata har funnet seg selv, for en femteplate i denne stilen ville ikke vært å forakte.