I over snart et år har Jonas Alaska overbevist live – enten på øya, under by:Larm eller i et badehus på Nesodden, og nå er det tid for å gjøre det samme på plate. Til det har han fått hjelp av noen av Norges beste musikere, blant annet David Wallumrød, Marius Graff, Martin Horntveth og Even Ormestad. Når Thom Hell og Even Ormestad i tillegg er produsenter, så ser dette veldig lovende ut.
Og bra er det, selv om det er en kort affære – Låtene er korte og komprimerte, og strekker seg sjelden over tre minutter, og mye av fokuset ligger på tekst og melodi. Det er ikke akkurat mange instrumentalpartier, foruten de obligatoriske munnspill- og pianosoloene. Det er fortsatt utrolig mange fine detaljer, og jeg tror både musikere og produsenter har hatt det gøy – de har det kanskje litt vel gøy i blant, for det blir sølete til tider.
Selv om det kan bli litt mye er det ikke et stort problem, ikke med det arsenalet av godlåter Jonas Alaska har. Høydepunktene på albumet er mange, men spesielt “October” – en usentimental, men varm skildring av dødsfallet til en venn som druknet ute på havet – setter seg. Jeg har også blitt veldig glad i den rurale og stille “Morning Light”, hvor han synger om hjemlengsel. Elsker hvordan den ruller og går, som bølger som slår mot land.
Musikken hans er kanskje ikke nyskapende, og han skylder de gamle heltene som Simon & Garfunkel og Bob Dylan mye; men Jonas Alaska gjør hverken Paul Simon eller Bob Dylan til skam. Han går sin egen vei, og han er en låtskriver av rang. På debuten er han veldig moden for alderen; når de fleste andre debutanter er uferdige og usikre, så er Jonas både sikker og bra. Han trenger egentlig ikke flinkisbandet sitt, han trenger ikke Marit Larsen til å kore, han trenger ingen bra produksjon – alt han trenger er stemmen og låtene sine.