Lovende norsk post-rockdebut.
Delve er tittelen på debutalbumet til det norske bandet Delvoid. Musikken er vanskelig å kategorisere; Delvoid har skapt sitt eget univers av lyder og stemninger. Bandet varierer mellom en rolig og ettertenksom ambient-stemning som kan minne om Sigur Rós, men med en dyster undertone som varsler om noe mer; Delvoid trekker nemlig også i en tyngre, Tool-aktig retning. På toppen av dette er de også progressive, med uvanlige taktarter og kreativ låtstruktur. Heldigvis preges Delve av et organisk og dynamisk lydbilde, og de forskjellige elementene trekker bandet i én tydelig retning. Albumet er åpent, og maler et landskap og en følelse som vedvarer fra begynnelse til slutt. Sangene glir inn i hverandre, temaer går igjen, og med albumet i fokus har debutantene levert et solid produkt.
Delvoid frontes av den karismatiske vokalisten Alexander Jones-Tyridal. Han backes opp av tre dyktige musikere. Malende gitar, mektige trommer og minimalistisk bass skaper en fin balanse og et lydbilde det er lett å like. Vibrafon og chapman stick blir også tatt i bruk. Dette er alt. Delve inneholder ikke spor av synther eller elektroniske effekter, noe som påvirker albumet på både godt og vondt. Delvoid har valgt å la lytteren dvele ved rolige partier lenge, og selv om dette styrker følelsen av å dykke ned i det musikalske landskapet som Delve er, kan det bli en tålmodighetstest. Kombinasjonen av få instrumenter og partier som er i overkant langdryge gjør albumet mindre tilgjengelig. På den annen side skal gitarist Erik Halbakken ha ros for sin kreative tilnærming til gitaren, noe som gjør savnet etter andre instrumenter betydelig mindre. Albumskomposisjonen er også svært god, slik at det er vanskelig å legge fra seg. Ingen spor er dårlige, og alle viderefører og styrker albumet som helhet.
De viktigste og beste sangene på albumet er “Cognitive” og “Pretty Assumption”, som henholdsvis åpner og avslutter albumet, samt tittelsporet “Delve”, som bringer inn en sårt trengt nostalgisk varme på riktig tidspunkt. Disse låtene har det til felles at de er lett gjenkjennelige og originale – men de er også lange. Dette er ikke mainstream. Delvoid har forsøkt å demme opp for dette med den kortere låta “Keystone”. Den fungerer imidlertid mye bedre som en oppfølger til “Lost You In Deep Snow”, som hovedsakelig er en novelle (!) akkompagnert av stemningsskapende musikk, enn som en selvstendig singel.
Delve kan definitivt anbefales til alle som tror på albumet som kunstform. Måten Delvoid kombinerer det såre med det kunstneriske er briljant. Dynamikken, kreativiteten og den klare helhetstankegangen gjør at musikken er spennende å dykke ned i; bandet har åpenbart anstrengt seg for å komponere et album med en tydelig rød tråd. Med kompromissløs tro på det de ønsker å gjøre, har Delvoid skapt et spennende debutalbum som varsler om noe mer. Dette bandet kan nå langt.
(Den fysiske versjonen av albumet kan kjøpes på Big Dipper Records eller ved henvendelse til delvoidofficial@gmail.com.)